Reklame er en utsendelse fra en sender til mange mottakere, der budskapet er de positive sidene ved senderes produkt eller sak, og det brukes gjerne sammensatte tekster med innslag av for eksempel humor, farger, bruk av kjendiser eller andre virkemidler for å lokke forbrukerne til å kjøpe eller støtte det det reklameres for. Informere og påvirke. Reklame kjennetegnes av at den ofte bare viser ting fra en sak, og at den belyser positive sider ved et produkt. Teksten eller talen er såkalt appellerende tekst, og henvender seg til forbrukerne.
Mange virkemidler som ofte kan virke litt irrelevante, trekkes inn. De som lager reklamer gjør alt for at den skal appellere til oss. Retoriske spørsmål eller inntrekking av hverdagslige episoder der produktet hadde passet bra inn får oss til å tenke at vi selv burde ha et slikt produkt. Videre brukes virkemidler som ordspill, musikk, farger og humor eller det å spille på følelsene våre for at vi skal legge merke til og huske reklamen og merkenavnet. Når vi først husker merkenavnet kan det være at underbevisstheten eller følelsene våre får oss til å velge et produkt over et annet, eller det kan være det positive som nevnes som får oss til å velge et produkt. Uansett må det være kjapt, lett og til en viss grad underholdende.
Alt dette vet vi, i hvert fall er det noe almuen kan tenke seg til, altså at flinke reklamemakere kan bore seg inn i hjernen vår og selge oss ting vi ikke har bruk for. En bransje av kynikere som får det kapitalistiske samfunnet til å surre videre, til vi er så hjernevaskede at vi tror at Vanish Oxi Action er meningen med livet.
Når det er sagt elsker jeg reklame. Sånn til en viss grad i hvert fall. Ofte tar jeg meg i å heller ville se på reklamepauser enn de faktiske programmene på TV. Men det spørs jo såklart veldig på kanalen, og reklamestilen varierer ganske mye. Mens jeg ler og nynner til gjennomarbeidede høybudsjettsreklamer på Tv2, kunne jeg gjerne kvelt «den uultrasøte» «Howie the Hamster» og begravd Jamba levende under alle deres mobilbakgrunnsbilder («NYHET, få speeeeennende wallpapers til din mobil!! Åhhnei, ishjertet smelter! Taa det rolig, det er bare å plugge mobilen inn i laderen, så fryser ishjertet til is igjeen») og do-humor-ringetoner. En mulig annen løsning hadde vært å slutte å se på MTV....
Men egentlig altså, synes jeg reklamens verden er ganske fascinerende, og det er spennende å lære om hva vi egentlig blir påvirket av. Det er jo forsket på hvilke farger, sanger, ja til og med lukter, som får oss til å tenke eller føle annerledes. Blant annet skal visstnok appelsinlukt få folk til å lugna ner såpass mye at essensen er blitt pumpet ut i luftsystemene i fengsel, og vært effektive!
Morsomt, men også ganske skummelt. Forskerne gir informasjon videre til reklamemakerne, og hvem vet hva som kan skje i framtiden når de vet om alle virkemidler som gjør at de kan smyge seg inn i hjernen vår og selge oss hva som helst. Jeg mener, jeg har allerede nesten stupt til telefonen for å kjøpe plater som renser sølv og mynter på et blunk og belter som gjør at du kan bygge muskler mens du ser på tv.
Løsningen på dette problemet var da å slutte å se på TV-shop. For andre reklamer blir jeg ikke så veldig påvirket av (tror jeg). Når jeg først er i en butikk har jeg for det meste tenkt igjennom reklamen, og velger å ikke kjøpe denne om jeg forstår at det bare er crap.
En søt reklame jeg vil trekke fram som et eksempel på en god reklame, er flax-reklamen "Firkløver".
Filmen kan nesten regnes som kunst, og er rolig og stillferdig samtidig som det er framdrift i filmen og man har lyst til å se mer. Symbolet for "Flax" vises gjennom hele filmen i form av at mennesker har firkløvere som hoder, og logoen kommer derfor godt fram. Budskapet klinger også godt, og originaliteten er det ingen ting å si på!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar